Arbeidsform

Studiets arbeidsmåter bygger på oppgaveløsning og utforskning rundt ulike faglige og kunstneriske utfordringer. Studentene stimuleres til å arbeide kreativt med kropp og bevegelse og å ta i bruk eget fysisk potensiale. Gjennom å eksponeres for ulike fysiske prinsipper, teknikker, utforskende metoder og improvisasjon, opparbeider studenten solid bevegelsesforståelse, og forståelse for koreografi og komposisjon.

Undervisningen organiseres i ulike bolker med spesifiserte tema, som igjen danner overskrift for større og mindre prosjektoppgaver. Studentene gis mulighet til å definere egne tema og fokus inn i de enkelte oppgavene, som kan være soloprosjekter eller gruppeprosjekter. Prosjektene gir igjen retning og fokus tilbake til undervisningen. Hvert prosjekt kan ha en varighet fra noen uker til noen måneder. Selvstendig arbeid benyttes som arbeidsform i dette arbeidet, der hensikten er å lære studentene å ta ansvar for egen læring og utvikling, og finne individuelle redskaper for å ta en prosess videre.

Les mer om improvisasjon som arbeidsform
Les mer om prosjektarbeid som arbeidsform

Prosessorientert arbeid

Siden den samtidige dansekunsten er relasjonell, påvirkes arbeidsmetoder ofte av en prosessorientert utforskning i forhold til hva kunstverket er eller kan bli.
Det prosessorienterte arbeidet innebærer å arbeide intuitivt, slippe kontrollen og ikke vite hva som kommer ut som resultat av prosessen. Analyse inngår som en viktig del av prosessorientert arbeid som et redskap for å ta vare på og å kontinuerlig vurdere innspill og retninger som oppstår, trekke ut essensen av prosessen og samle på det ”materiale” som oppstår.

En slik arbeidsform krever en pedagogisk tilnærming som bygger på dialog.

Veiledning

Individuell veiledning står derfor sentralt i studiet. I alle større prosjektarbeid er det to eller flere lærere som deler ansvar for og samarbeider om veiledningen. Veiledningen skal gi studenten spørsmål og innspill, metoder og verktøy, slik at studenten blir bevisstgjort, i stand til selv å se potensialet i eget materiale, og godt forankret i egne valg. Studentene forholder seg her også til hverandre som hverandres støttespillere, coacher, samarbeidspartnere, veiledere og kritikere i den kunstneriske prosessen.

Møtepunkter

Undervisningen ved Skolen for Samtidsdans er også organisert i møtepunkter mellom studentene og fagstoffet innenfor en dialogisk ramme. Møtepunktene gjennomløper hele studiet, og handler om å skape en arena for reelle møter omkring studentenes arbeider og skolens intensjoner. Møtepunktene organiseres som visninger, forestillinger, workshops eller andre presentasjoner, alt etter hva som er hensikten. Disse møtepunktene gir studentene erfaring med hva som skjer i et møte, hvilken opplevelse den enkelte får, samt hvordan dette påvirker det kunstneriske uttrykket der og da. Studentene utfordres til å ta disse erfaringene og refleksjonene med seg videre i det kunstneriske arbeidet. Minst to ganger pr semester åpnes møtepunktet for et større publikum.

Møtepunkt er et slags varemerke for Skolen for Samtidsdans, og er sentral i den dialogiske modellen skolen arbeider etter.

Studiet vektlegger at studentene skal se annen samtidig kunst i Norge og Europa, og studentene deltar på flere forestillinger og dansefestivaler.

Improvisasjon som arbeidsform

Improvisasjon brukes som metode i den dansefaglige undervisningen, i fagområdet koreografi og komposisjon og i det kunstneriske arbeidet. Improvisasjon benyttes bl.a. på følgende måter:

For igangsetting av et kreativt arbeid
For å utforske et fysisk prinsipp/ bevegelsesprinsipp
For å generere et koreografisk materiale
Som metode i arbeidet med komposisjon
Som forestillingsform

Studenten skal også i løpet av studiet opparbeide et eget repertoar av metoder og verktøy som en forlengelse av dette arbeidet og kunne bli i stand til selv å ta kunstneriske prosesser videre.

Prosjektarbeid som arbeidsform

Prosjektarbeidet er en stor og viktig del av hverdagen for en samtidig dansekunstner.
Prosjektteateret som oppstod på 80-tallet har utviklet seg til å bli en arbeidsform innenfor samtidsdansen, og er både en kunstnerisk praksis, et estetisk, historisk, organisatorisk og et praktisk fenomen. Den ’frie’ scenekunsten kjennetegnes ofte ved at den er prosjektbasert, dvs at det arbeides fra prosjekt til prosjekt. Dansekunstnere møtes gjennom selvstendige og/eller enkeltstående prosjekter eller forestillinger, altså ikke institusjonaliserte former for samarbeid. De tradisjonelle rollene (danser, koreograf, regissør, dramaturg, produsent etc) viskes ofte ut, og det arbeides i stedet i ulike gruppesammensetninger der ansvaret fordeles. De medvirkende blir en del av en større helhet der den enkeltes skapende evner vektlegges både i prosess og resultat. I ytterste konsekvens arbeides det i en flat struktur.

Ved skolen for samtidsdans gjenspeiles denne arbeidsformen i undervisernes daglige møter med studentene, og ikke minst i oppgaver og prosjekter gjennom hele studiet, der studentene ofte arbeider i flate strukturer og trenes i å arbeide i former som ligner på den virkelighet de møter i yrkeslivet etter endt utdanning.

los angeles limo