Melanie Fieldseth

Kommentar til studieprogrammet for Skolen for Samtidsdans fra Melanie Fieldseth (melanie@trete.no)

Generelle betraktninger

Den enkelte studentens evne til å generere og foreta selvstendige kunstneriske valg samt bevisstgjøring omkring egen kunstnerisk utvikling, er en rød tråd gjennom hele studieprogrammet til Skolen for Samtidsdans. Dette sier noe om skolens overordnede pedagogiske filosofi og syn på kunstfeltet anno 2006. Skolen for Samtidsdans har utarbeidet et studieprogram tilpasset en prosjektbasert kunstnerisk virkelighet, samtidig som teoriundervisning og ferdighetstrening i koreografi- og dansefag er sterkt representert og integrert i studieprogrammet. Dette kommer spesielt frem i den fagspesifikke delen. Integreringen av ferdighetstrening, skapende og utøvende kunstnerisk arbeid, og diskusjon og analyse av egne og andres prosjekter, vitner om en helhetlig tilnærming til studentens læringsprosess. Dette er en klar styrke ved Skolen for Samtidsdans, og jeg mener det er av avgjørende betydning for hvordan studentene vil kunne plassere seg selv og sin praksis innenfor de mange sammenhengene som omringer kunstnerisk praksis og uttrykk. Studentene lærer å forholde seg til sin kropp, sitt fag, sin kunstneriske praksis og kunstverdenen utenfor skolens vegger ved å tilegne seg verktøy, men også gjennom refleksjon, dialog og møter med samtidsuttrykk innen dans og andre kunstformer.

Studieprogrammet redegjør for et kontekstbasert, dialogisk og teoretisk fundert studium, som tillater studenten å filtrere undervisningstilbudet gjennom sin egen kropp og sitt eget bevegelsesspråk. Skolen vil utdanne tenkende, selvstendige kunstnere. Studieprogrammet viser at Skolen for Samtidsdans er oppdatert om aktuelle kunstneriske og kunstteoretiske strømninger. Samtidsdans beskrives som lite hierarkisk, der definisjoner av hva dans ”er”, avhenger av konteksten og det enkelte prosjektet. Med kontekstbaserte heller enn fastlåste definisjoner, står studentene friere innenfor programmets rammer til å utforske hva dans kan være. Studieprogrammet satser på en bred orientering for sine studenter, med innsikt i samtidige så vel som historiske tradisjoner, forståelser og utviklinger. Kommunikasjon mellom den enkelte studenten og veilederen er fremhevet. Det som skjer i møtet mellom student og veileder og mellom student og andre fagpersoner, kan også plukkes opp og utdypes i undervisningen. Denne sirkulære tilnærmingen til undervisning og læring virker gunstig og setter studentens behov i sentrum.

Programmet i et formidlingsperspektiv

Skolen for Samtidsdans legger vekt på en dialogisk og prosessorientert struktur på undervisningen. Gjennom hele studiet er studentene oppfordret og utfordret til å videreutvikle og nyansere sine egne forståelser av dans, kropp og studiets øvrige komponenter. Dette gjøres gjennom deltakelse i kunstneriske prosjekter og i dialog med interne og eksterne fagpersoner, og tidvis også publikumsgrupper. Det er svært positivt å lese at studentene også problematiserer og teoretiserer sine egne arbeider og sitt forhold til publikum. Studieprogrammet til Skolen for Samtidsdans legger til rette for studentene å forstå hvordan alle ledd i en kunstnerisk prosess kommuniserer.

Som kritiker, skribent og foreleser, jobber jeg hovedsakelig med formidling og analysering av danseuttrykk og kunstneriske tendenser. Fra mitt ståsted er det spesielt viktig at studieprogrammet til Skolen for Samtidsdans er diskursivt anlagt og opptatt av å forberede studentene til selvstendig kunstnerisk arbeid. Ettersom konseptuelle arbeider i billedkunst og scenekunst er blitt vanligere, er dagens kunstfelt, inkludert dans, i stor grad preget av kunstneriske strategier med tydeligere teoretisering og kontekstualisering. Derfor anser jeg det som viktig at nyutdannede dansekunstnere er i stand til å imøtegå denne virkeligheten. At Skolen for Samtidsdans vil gjøre studenten i stand til det, kommer tydelig frem både i studieprogrammet og den fagspesifikke delen.

Programmet i forhold til arbeidslivet

Møtepunktene er et unikt pedagogisk tilbud ved Skolen for Samtidsdans. De ligger halvveis mellom en læringssituasjon og kunstnerisk utøvelse, og representerer en gunstig posisjon for studentene. Møtepunktene har stor grad av læringsverdi, der studentene øves i å presentere arbeider både fysisk, energisk og scenisk, og språklig gjennom diskusjon og argumentasjon. De øves i å motta og bearbeide tilbakemeldinger fra veiledere og medstudenter. Når møtepunktene åpnes opp til eksterne besøkende, blir de også svært likt situasjoner som oppstår i kunstnerens arbeidsliv. Kunstnere må ofte forholde seg til diskusjoner med og tilbakemeldinger fra programmerende scener, media, offentlige myndigheter og publikum. Møtepunktene gir studentene tidlig erfaring med hvordan deres arbeid alltid finner sted i forhold til andre og innenfor ulike kontekster. Møtepunktene er også med på å gjøre utdanningen på Skolen for Samtidsdans gjennomsiktig.

Scenekunstfeltet er preget av prosjektbaserte arbeidsformer, noe som krever at kunstneren må forholde seg til ulike sider ved kunstproduksjon. Feltets kunstpolitiske realiteter og arbeidsformer innebærer et møte med offentlig kunstbyråkrati og støtteordninger. Denne virkeligheten stiller krav til kunstnerens kompetanse og ferdigheter. Den krever at kunstnere er i stand til å formulere sitt prosjekt skriftlig og muntlig. Prosjektbeskrivelser og budsjetter må utarbeides. Kunstnere må kunne holde seg orientert om gjeldende praksis og normer innen sitt felt og gi uttrykk for dette. De må kunne plassere sitt prosjekt innenfor relevante sammenhenger og forklare det på bakgrunn av aktuelle tendenser og forståelser. I tillegg til offentlige støtteordninger, vil dansekunstnere også måtte overbevise programmerende institusjoner og andre produsenter om kvalitetene ved sine arbeider. Det krever selvinnsikt, argumentasjon og refleksjon. Det er min oppfatning at Skolen for Samtidsdans tar høyde for slike krav i sitt studieprogram.

Oppsummering

Skolen for Samtidsdans representerer et utdanningstilbud med et helhetlig perspektiv på studenten. Studentens egen forståelser, evner og egenskaper danner grunnlaget for utdanningen. Studieprogrammet kombinerer individuell tilpasning med ferdighetstrening og undervisning i teori, historie og samtidskunst. Prosjektarbeid og møtepunkter står sentralt. Programmet fremhever refleksjon, dialog og utvikling av språkverktøy. Studieprogrammet viser at Skolen for Samtidsdans har et reflektert og dynamisk forhold til samtidsdans og undervisning. Skolen for Samtidsdans satser på å utdanne kunstnere som er klare til å møte samtidens dynamiske kunstscene.

Melanie Fieldseth har utdanning fra Concordia College i Minnesota (USA) – bachelorgrad i engelsk og teaterstudier (aug 94 – mai 98), Universitetet i Bergen – mellomfag i teatervitenskap (aug – des 2000) og cand. philol med hovedfag i teatervitenskap (jan 01 – feb 04). Hennes hovedoppgave het ”Kroppen i dans : kunstnerisk og teoretisk vending i samtidsdans eksemplifisert ved Meg Stuart”.
Melanie har videre arbeidet som blant annet frilansskribent og –oversetter, medredaktør og bidragsyter i 3t – tidsskrift for teori og teater, dansekritiker i Bergens Tidende, og som scenekunstkonsulent i Norsk kulturråd.

limo new york